#33

imagine (not the one by John )

Imagine mistakes you don’t admit to nor learn from. Imagine defending what you at some point realised was wrong. Defending it because you somehow have convinced yourself it’s right.

It’s right because it’s so heavily invested in. You have invested all you have and all you are. And not only you. A whole system has been invested in by many. A system now more important than the very purpose it was first designed to address.

You have become a character in a narrative created to explain and justify an ongoing mistake. A mistake too expensive - too invested in - to undo.

Forestill deg

Forestill deg feil du ikke innrømmer eller lærer av. Se for deg å forsvare det du på et tidspunkt selv innså var feil. Forsvare det fordi du på en eller annen måte har overbevist deg selv om at det er riktig.

Det er riktig fordi du er så investert. Du har investert alt du har og alt du er. Og ikke bare deg. Et helt system har blitt investert i av mange. Et system som nå er viktigere enn selve formålet det først ble designet for å adressere.

Du har blitt en karakter i en fortelling skapt for å forklare og rettferdiggjøre en pågående feil. En feil som er for dyr – for investert i – til å gjøres om.