#19

disloyal poison

This a disloyal person. This is poison. This is me.

Daring to suggest we can be more than mediocre. That we can actually be better. Questioning who we are. What we do. How we do it. Openly. Transparently.

Those feeling challenged - even threatened - huddling together with closed eyes. Unable to respond to case, they ridicule and attack person.

Schoolyard bullies, cheering each other on like football hooligans. Small, insecure underachievers feasting on holding others under their suffocating thumbs. Excelling at holding organisations back.

illojal gift

Dette er en illojal person. Dette er gift. Dette er meg.

Å tørre å antyde at vi kan være mer enn middelmådige. At vi faktisk kan være bedre. Stille spørsmål ved hvem vi er. Hva vi gjør. Hvordan vi gjør det. Åpent. Gjennomsiktig.

De som føler seg utfordret - til og med truet - samler seg med lukkede øyne. Ute av stand til å svare på sak, latterliggjøres og angripes person.

Skolegårdsbøller, heier på hverandre som fotballhooligans. Små, usikre tapere som føler seg betydningsfulle med å holde andre under sine kvelende tomler. Mestere i å holde organisasjoner tilbake.

#18

When is failure a failure?

Second year running the local ultrarun. Fell two laps short of last year’s performance. Not happy.

I can blame my knee, but it feels like a failure all the same. But if it wasnt’t for trying, I wouldn’t have run the 33 kilometers I did complete. I wouldn’t have been there to witness and celebrate my friends - new and old - and their achievements.

Wouldn’t be without this failure.

når er en fiasko en fiasko?

Det er andre året jeg deltok i det lokale ultraløpet. Avsluttet to runder under fjorårets prestasjon. Ikke fornøyd.

Jeg kan skylde på kneet, men det føles likevel som en fiasko. Men hvis det ikke var for at jeg prøvde, ville jeg ikke ha løpt de 33 kilometerne jeg fullførte. Ville ikke vært der for å være vitne til og feire vennene mine – nye og gamle – og deres prestasjoner.

Ville ikke vært foruten denne fiaskoen.

#17

Simply too many

There are too many. Too many politicians. Public servants. Academics. ‘Experts’. Leaders, including those who wouldn’t know what leadership is if it hit them smack bang in the middle of their face.

Too many in it for themselves.

There are too many meetings. Jobs. Titles. Teams. Departments. Organisations. Budgets.

Too many that don’t bring any real value to society.

Rett og slett for mange

Det er for mange. For mange politikere. Offentlige tjenestemenn og kvinner. Akademikere. 'Eksperter'. Ledere, inkludert de som ikke ville vite hva lederskap er om det så slo dem rett i ansiktet deres.

For mange som bare tenker på seg, sitt, og sine.

Det er for mange møter. Jobber. Titler. Team. Avdelinger. Organisasjoner. Budsjetter.

For mange som ikke gir noen reell verdi for samfunnet.