the mad blog*

*Making A Difference: With a clear intention to share, care, challenge, and reflect, these are my thoughts and scribbles. All captured within the micro-story format: each post a maximum of 100 words. Fictional, but most likely inspired by real events and individuals.

Rune Todnem By Rune Todnem By

#7

the integrity void

Shouting at the top of his voice about all the injustice subjected to him and his, and the world. How wrong everyone is for not listening to him. All this injustice, goddammit!

At the very same time, deaf to everyone around who is not like him. Not his. Not members of his little gang. Subjecting others under his care to exclusion, discrimination, and ridicule. Those buffoons.

Perhaps it’s all unconscious behaviour. It’s just in his nature. But hush, hush. Try to keep your inflated ego in check, will you? You have no integrity.

integritetens tomrom

Roper fra høyeste topp om all urettferdigheten han, hans, og verden utsettes for. Hvor feil alle har som ikke hører på ham. All denne urettferdigheten, for helvete!

På samme tid, døv for alle rundt som ikke er som ham. Ikke er hans. Ikke er medlemmer av hans lille gjeng. Utsetter andre under hans omsorg for ekskludering, diskriminering og latterliggjøring. Dustene.

Kanskje det hele er ubevisst oppførsel. Det ligger bare i hans natur. Men hysj, hysj. Prøv å hold ditt oppblåste ego i sjakk, vil du? Du har ingen integritet.

Read More
Rune Todnem By Rune Todnem By

#6

how stupid can we be?

We were taken by surprise. Again. Didn’t see it coming.

Couldn’t or wouldn’t. We rarely look up. Rarely talk to others. When we do, we don’t have time to listen.

We are slow. Waiting until everyone else has tried first. Only then, we pounce on ‘new’ initiatives. ‘New’ management fads. As if virgin land where no one has ever set foot before.

Without even trying to learn from those who actually did go before us. Without even noticing those very pioneers have already scrapped the initiative.

Because we are slow, so incredibly slow, blind, and deaf.

hvor dumme kan vi være?

Vi ble overrasket. Igjen. Så det ikke komme.

Kunne ikke eller ville ikke. Vi ser sjelden opp. Snakker sjelden med andre. Når vi snakker med andre har vi ikke tid til å lytte.

Vi er trege. Venter til alle andre har prøvd først. Så kaster vi oss over ‘nye’ initiativer. ‘Nye’ ledelse fenomen. Som jomfruelig land hvor ingen har satt sin fot før.

Uten engang å forsøke og lære av de som faktisk prøvde før oss. Uten engang å legge merke til at pionerene allerede har skrinlagt initiativet.

Fordi vi er trege, så utrolig trege, blinde og døve.

Read More
Rune Todnem By Rune Todnem By

#5

wilfully blind

“There is no in-group,” he stated. “Oh, you just can’t see it,” she replied. “Because we are in it”.

“How else do you explain your premature promotions and salary increases? The resources? That office? The senior roles allocated? You being one of the least qualified and experienced in the room.

It’s hardly due to your merits, because you don’t have any. All your achievements are thanks to your sponsors.

All you have got, at the expense of others, has been gifted by friends, the gatekeepers. At least be honest with yourself. ”

forsettlig blind

"Det er ingen inngruppe," sa han. "Å, du kan bare ikke se den," svarte hun. "Fordi vi er medlemmer".

“Hvordan forklarer du ellers dine alt for tidlige forfremmelser og lønnsøkninger? Disse ressursene? Det kontoret? Rollene tildelt? Du er jo en av de minst kvalifiserte og erfarne i rommet.

Det er neppe på grunn av dine oppnåelser, for du har ingen. Alle dine prestasjoner er takket være sponsorene dine.

Alt du har fått, på bekostning av andre, har blitt gitt av dine venner, portvaktene. Vær i det minste ærlig med deg selv. ”

Read More