#22

(un)support services

What’s the point of support services if all they do is providing advice to those they are there to support on how to do the support service themselves?

Support services adding direct value are worth their weight in gold. They are an essential success factor. However, ‘support services’ who don’t provide neither support nor service, but rather perceive themselves as gatekeeperes, and tails whose job it is to wag the dog, should be erradicated from the organisational map. Because not only are they a waste of space. They are also hindering others from doing their jobs.

Barrieretjenester

Hva er vitsen med støttetjenester om alt de gjør er å gi råd til dem de er der for å støtte om hvordan de kan utføre støttetjenesten selv?

Støttetjenester som gir direkte verdi er gull verdt. De er en essensiell suksessfaktor. ‘Støttetjenester’ som verken gir støtte eller tjeneste, men heller ser seg selv som portvoktere, og haler hvis jobb det er å logre hunden, bør fjernes fra organisasjonskartet. For ikke bare er de sløs av ressurser. De hindrer også andre i å gjøre jobben sin.

#21

disloyal loyalty

Where is your loyalty? With organisation or leaders? It’s a dangerous assumption to make that this is one and the same. That being loyal to leaders is the same as being loyal to the organisation.

What if the leaders are first and foremost in it for themselves? If they are actually harming the organisation?

So, by pledging unconditional loyalty to the leaders, you are potentially at the very same time proving disloyal to the organisation, its purpose and core values, as well as its owners.

Now, how do you feel about that?

illojal lojalitet

Hvor er lojaliteten din? Med organisasjon eller ledere? Det er en farlig antagelse å tro at det å være lojal mot ledere er det samme som å være lojal mot organisasjon.

Hva om lederne først og fremst tenker på seg selv? Om de faktisk skader organisasjonen?

Så ved å love ubetinget lojalitet til ledere, er du potensielt illojal mot organisasjon, dens formål og kjerneverdier, så vel som dens eiere.

Nå, hva føler du om det?

#20

God’s gift

I’m an economist. A Norwegian economist. A male, Norwegian economist. Tall, dark, and handsome. God’s gift, really.

I’m always right. Even when I’m not, you’re wrong. My title entitles expert opinions. About everything, and everyone. Even when I truly don’t have a clue - which I of course would never admit - I know better than you.

Come think of it, you’re lucky to be in my presence. Take a knee, and kiss the ring. Consider yourself fortunate having someone like me. Someone with all the answers.

Guds gave

Jeg er en samfunnsøkonom. En norsk samfunnsøkonom. En mannlig, norsk samfunnsøkonom. Høy, mørk og kjekk. Guds gave, egentlig.

Jeg har alltid rett. Selv når jeg ikke har rett, tar du feil. Min tittel gir meg rett til ekspertuttalelser. Om alt, og alle. Selv når jeg virkelig ikke har peiling - noe jeg selvfølgelig aldri vil innrømme - vet jeg bedre enn deg.

Når jeg tenker på det, så er du heldig som får være i mitt nærvær. Gå ned på kne og kyss ringen. Du er en heldiggris som har en som meg. En med alle svarene.